Fasaden av en rettsstat

Ifølge FriFagbevegelse og Fafo-forsker Sissel C. Trygstad har omtrent én av fem arbeidstakere som har varslet om kritikkverdige forhold, opplevd gjengjeldelse i form av blant annet utstøting, tap av oppgaver, manglende karriereutvikling og sosial mistenkeliggjøring.

Siden 2021 har Diskrimineringsnemnda hatt myndighet til å behandle slike saker, og det har ført til en markant økning i antall klager: «Hvis vi sammenligner med antall saker som kom inn til de ordinære domstolene før Diskrimineringsnemnda fikk denne myndigheten, ser vi en enorm økning i antall saker som bringes inn til rettslig avgjørelse», sier direktør for Diskrimineringsnemda, Ashan Nishantha. Han tolker dette som et tegn på at flere tør å si ifra. Denne tolkningen er relativt åpenbar, og like åpenbar er årsaken til hvorfor de gjør det; det handler om hva varslere tør å legge i risikopotten.  

Men først; når én av fem varslere i Norge oppgir å ha blitt utsatt for gjengjeldelse, er det selvfølgelig ikke bare et arbeidsmiljøproblem. Det er et rettssikkerhetsproblem. Arbeidsmiljøloven sier klart at slike reaksjoner er forbudt. Likevel skjer det, og helt systematisk. Også i møte med Diskrimineringsnemnda, blir nærmest samtlige saker enten henlagt, avvist eller forkastet. Med kun to-tre «seire» for varsleren, i et system som hittil har behandlet og avgjort 123 saker, er statistisk mulighet for å vinne frem rundt 2 %.

At det ligger så lavt er ikke bare et demokratisk paradoks, det er et rettslig svik! Dette mer enn antyder at vi har et system der brudd på loven som regel får gå ustraffet, i alle fall så lenge lovbryter er arbeidsgiver, og motparten er en varsler.

Intensjonen med Diskrimineringsnemnda som tilbud til arbeidstakere, var å gi dem et reelt lavterskelalternativ til domstolene. Hva innebar egentlig dette? Jo, det var ikke bare et praktisk grep, men også en konsekvens etter en svært bekymringsfull politisk erkjennelse; det norske rettsapparatet er for dyrt og for risikabelt for vanlige folk. Vi har ikke et forsvarlig rettssikkerhetsnivå.

Å føre en varslersak for domstolene koster varsleren fort langt over en million kroner, og risikoen for ved tap å måtte dekke arbeidsgivers utgifter, har vist seg å være uforholdsmessig høy. Arbeidstakere som har havnet i varslerkonflikt med arbeidsgiver, innser som oftest denne risikoen underveis i prosessen. Uten fagforeningsstøtte til rettslig forfølgelse er det ytterst få som velger denne veien for rettferdighet og oppreising, selv når loven uomtvistelig er på varslerens side.

Diskrimineringsnemnda skulle altså være politikernes løsning for å redusere konsekvensene for varslere. Et sted hvor sannheten kunne komme frem uten økonomisk ruin for arbeidstakeren. Men med dagens fasit på 2 prosent «medhold», er det enkelt å innse at nemnda i stedet har blitt en ny og betydelig barriere forkledd som hjelp.

Når rettssikkerheten formelt og utad synes tilgjengelig, men i praksis er uoppnåelig, er varslervernet en ren illusjon. Nishanthas uttalelse til FriFagbevegelse om «enorm økning» av saker, har ikke på noen måte gitt økt rettferdighet. Antallet klagesaker har utvilsomt økt massivt, men medholdsraten er enda verre enn den man finner i landets domstoler. Varslerne kommer til nemnda fordi de håper på en enklere vei, men møter den samme systemiske motstanden, bare uten åpen høring, forsvarlig rettshjelp eller partsrepresentasjon. Så det varslere får er i praksis en byråkratisk behandling uten reell maktbalanse.

Det mest frustrerende i dette er at så altfor mange arbeidstakere fortsatt tror de har rettssikkerhet, og helt til de selv trenger den. Lovverket er godt. Politikernes intensjoner er i det store og hele gode. Men et system som pent sagt krever juridisk kompetanse, betydelige økonomiske midler og et psykisk overskudd for å fungere, er et system forbeholdt noen få.

Varsling er et av de tydeligste rettsstatlige stresspunktene i norsk arbeidsliv i dag. Og så lenge varsleren må stå alene i møte med profesjonalisert makt, juridisk kompleksitet og motvilje, så har vi bare fasaden av en rettsstat, uten likhet for loven!

God søndag.