Fretexkrisen, når forklaringene ikke stemmer med virkeligheten

De siste månedene har mediene rapportert om alvorlige problemer i Fretex. Et underskudd på mer enn 20 millioner kroner i 2024, trusler om å fjerne innsamlingsbokser i 42 kommuner, og klær som blir liggende i hauger utenfor containere og ødelagt av vær og vind. Kunder har reagert på at prisene i butikkene er blitt for høye, med eksempler på plagg som koster mer brukt enn nytt. Konsernledelsen peker på økte husleier, drivstoffkostnader, konkurranse fra digitale markedsplasser og nye kildesorteringskrav som forklaringer på situasjonen.

Men dette er bare fragmenter av sannheten i et større og atskillig mer nyansert bilde. For den som ønsker å forstå hva som virkelig har brakt Fretex dit selskapet står i dag, er min bok Sannhetens fall – en varslers undergang et rimelig klart vitnesbyrd. Her beskrives hvordan Fretex Miljø AS egentlig ble til, gjennom en omorganiseringsprosess preget av hastverk, manglende analyser, økonomisk uforsvarlighet og disposisjoner som i bunn og grunn var uredelige og bedragerilignende.

Boken avdekker blant annet hvordan finansieringen av selskapet bygget på midler fra attføringsordningene som var (og er) strengt regulert til kun å gjelde attføringsformål, og som alltid har handlet om å få folk ut i arbeidslivet igjen. Men med konsernsjef Trond Ivar Vestre ble det et helt annet fokus, og allerede få måneder etter etableringen av Fretex Miljø var selskapet i store vanskeligheter.

Boken peker også på et bakteppe som ikke nevnes i dagens forklaringer, og slett ikke fra konsernledelsen i selskapet. Omorganiseringen i 2017 og 2018 var ikke bare et spørsmål om struktur og økonomi, men var også et grep for å fjerne en hel ledergruppe og den trusselen den utgjorde for den omvarslede konsernsjefen og hans nærmeste og lojale krets. Dokumentasjonen i boken er ellers så sterk at konsernledelsen nevnes med navn, og den kaster et helt annet lys over krisen i Fretex enn narrativene vi hører fra Vestre og hans nærmeste, for eksempel direktør Kristin Hareide.

Omorganiseringen som fjernet bærebjelken

I 2017, kort tid etter varselet på Vestre, besluttet han å etablere Fretex Miljø AS. Tidligere var butikkene, sorteringsanleggene og innsamlingsordningen noe som lå innunder alle datterselskapene, først og fremst som treningsarenaer for mennesker på ulike attføringstiltak, og vesentlig finansiert gjennom NAV-tilskudd. I 2017 utgjorde slike midler 59 prosent av konsernets samlede omsetning, tilsvarende rundt 277 millioner kroner. Til sammenligning mottok Fretex i 2020 omtrent samme beløp, ca. 280 millioner kroner fra NAV. Den store forskjellen var at attføringsmidlene i 2020 ikke gikk til treningsarenaene som da var lagt til Fretex Miljø selskapet. Årsaken var at konsernledelsen simpelthen besluttet at Fretex Miljø i alt det vesentligste skulle klare seg med fullt ut lønnede ansatte.

Ved å organisere miljøselskapet uten NAV-finansiering og basere driften på ordinære ansatte, fjernet ledelsen samtidig selve fundamentet som hadde gjort disse plattformene bærekraftige. Det er blant annet omtalt slik i boken:

«Fraværende er også alt annet av relevant tallmateriale og strategier. Det er ingen risikovurderinger rundt attføring, omdømme eller millionbidragene som årlig overføres fra Fretex til Frelsesarmeens sosiale arbeid. De enkle og amatørmessige organisasjonsmodellene til Vestre er nesten det eneste som minner om relevans.»

Svært tidlig i Vestres omorganiseringsprosess spådde jeg at det kunne ende med alvorlige konsekvenser, ikke bare for økonomien, men også for de ansatte. I boken skriver jeg: «Med bare åtte måneder igjen til omorganiseringen skal være gjennomført, er det fortsatt bare tulletegningene som er lagt frem. (…) Det er tross alt snakk om rundt femtenhundre ansatte og tiltaksmedarbeidere!»

Fretex Miljø, teknisk konkurs fra start

Utviklingen bekreftet det jeg spådde. Allerede etter få måneder ut i 2018, hadde Fretex Miljø et underskudd på nærmere 30 millioner kroner. Daglig leder meldte i mai 2019 at selskapet måtte låne 12–15 millioner kroner per måned via konsernkontoen for å ha likviditet. Altså at selskapet i praksis var teknisk konkurs, og hadde vært det en stund.

Disse lånene ble lov- og regelstridig finansiert via attføringsvirksomhetens egenkapital, og den gang omtalte jeg det slik: «For meg fremstår slike handlinger som veldig nært opptil svindel, og det er uansett en klar form for alvorlig bedrageri av en statlig instans.»

NAVs revisjonsdirektør måtte selv erkjenne forholdet og innrømmet at dersom Fretex Miljø gikk konkurs, ville attføringsmidlene som finansierte eksistensen av miljøselskapet, forsvinne i dragsuget. Så er det slik at ettersom Fretex er en av NAVs viktigste samarbeidspartnere, ble de beskyttet. Jeg som medvarsler om bedrageriet fikk derimot en helt annen behandling.

Urealistiske mål og tap av kompetanse

Omorganiseringen kom ellers på toppen av flere år med urealistiske budsjetter og mål. Allerede i 2012, rett etter at Trond Ivar Vestre ble konsernsjef, ble ansatte konfrontert med tall og planer som mange opplevde som løsrevet fra virkeligheten. En av dem var meg. Butikkledere gråt og daværende butikkjedesjef varslet styret om Vestres atferd, og ikke minst hvordan målene for kjedesjefens sektor bare ble satt over hans hode, og uten hensyn til alle flaskehalsene som umuliggjorde målene. I praksis innebar Vestres mål at kjedesjefen skrev under på sin egen oppsigelse. Og slik gikk det også. Vestre som lenge hadde mislikt kjedesjefen, belønnet mannens nærmere 25 års arbeidsforhold med å sende ham på dør, etter først å ha latt kjedesjefen gjennomgå en lang, ydmykende og lovstridig behandling. Den som erstattet kjedesjefen, var nettopp Kristin Hareide.

Med slike prosesser gikk også viktig kompetanse tapt. Etter mitt og «min» ledergruppes varsel på konsernsjef Vestre og hans atferd, forutså jeg hvordan den etterfølgende og plutselige omorganiseringen ville utspille seg. Det skyldes ikke minst de erfaringene jeg gjorde meg etter i 2004-2005 å ha varslet på virksomhetsledelsen i Siemens, som senere ble kjent som Siemens/Forsvars-skandalen. I boken Sannhetens fall – en varslers undergang formidler jeg mye av tankene jeg bar på under Vestres omorganiseringsprosess, blant annet står det:

«Jeg ser for meg at de mest sannsynlige endringene vil komme i lederstrukturene, foruten at vi som varslet vil få en særlig oppfølging. For meg er det innlysende at konsernledelsen vil organisere ting slik at det aldri igjen blir noen reprise av at hele ledergrupper varsler på dem.»

Synlige symptomer i dag

Når vi ser på dagens situasjon, er konsekvensene veldig tydelige; klær hoper seg opp utenfor containere og blir ødelagt. 90 prosent av tekstilene eksporteres (med alt det medfører av konsekvenser), mens bare noen få prosent selges i virksomhetens butikker. Kundene reagerer på prisnivået, og mange opplever at Fretex ikke lenger er et alternativ for dem. Ledelsen med Kristin Hareide i spissen, svarer med å forklare og forsvare, uten å beklage.

Før ekstern hjelp – interne grep?

Når Fretex nå ber om økonomisk støtte fra staten og kommunene, oppleves det som ganske provoserende. Så provoserende at jeg altså igjen har valgt å omtale denne konsernledelsen, og hvilken kompetanse de synes å inneha.

Det må være betimelig å spørre hva selskapet selv har gjort for å rydde opp? Det som er et faktum, er at morselskapet Fretex Norge i mange år har hatt høye administrasjonskostnader som i sin helhet belastes datterselskapene, og uten at døtrene får innsyn i hva de faktisk betaler for. Den konkrete verdiskapningen fra morselskapet har derimot vært ytterst vanskelig å se. Nedleggelse av denne enheten er av den grunn ønsket av mange og ble blant annet ytret av konserntillitsvalgt. Det har med andre ord vært etterlyst som et viktig tiltak gjennom flere år. Nedleggelse av morselskapet ville frigjort betydelige midler til drift, logistikk og butikk. Og sannsynligvis også skapt et bedre arbeidsmiljø.

Avslutning

Det er utvilsomt både drøyt og stakkarslig at Fretex-ledelsen forklarer krisen med eksterne faktorer. Den handler først og fremst om interne valg, og; «som man reder ligger man.»  Før Fretex ber stat og kommune (skattebetalerne) om økonomisk redningshjelp, må det kreves at selskapet går i seg selv og tar et nødvendig oppgjør. Bare gjennom en ærlig gjennomgang av egne feil kan denne virksomheten igjen ha tro på å bli en aktør som kombinerer miljøansvar, attføring og sosialt arbeid på en troverdig og bærekraftig måte.

For å belyse den faktiske situasjonen i Fretex, holder det egentlig å trekke frem hva en ansatt ga uttrykk for etter konsernledelsens «grep»; «Jeg begynte i Fretex for å hjelpe mennesker. Nå er all menneskelighet borte! Hvor blir det av Fretex og Frelsesarmeens ånd? Den er borte og snart ødelagt om ikke Frelsesarmeens toppledelse og styre nå setter foten ned for den raseringen som har skjedd under Trond Ivar. Hele Fretex DNA-et er ødelagt og borte!»

Boken "Sannhetens Fall" bestilles her

God søndag!