En skandaløs varselhåndtering

Bollerudsaken har blitt et dystert symbol på hvordan varsling, ytringsfrihet og institusjonell lojalitet kolliderer i norsk politi- og justissektor. Vigdis Bollerud, en polititjenesteperson som våget å rope varsku om tjenesteforsømmelser og kritikkverdige forhold i Sør-Øst politidistrikt, ble ikke bare møtt med avskjed og gjengjeldelse fra arbeidsgiveren – hun ble også sviktet av dem som skulle vært hennes fremste forsvarere: Politiets Fellesforbund (PF). Fagforeningen, som en gang kunne ha løftet Bolleruds sak som en fanesak for varsleres rettigheter, valgte i stedet å snu ryggen til henne, tilsynelatende drevet av organisatoriske og personlige hensyn fremfor medlemmets ve og vel.

I starten engasjerte PF seg topptungt med nestleder Ørjan Hjortland, forbundssekretær Mari Hauknes og forbundsadvokat Gry Berger, som alle uttrykte sjokk over politiets håndtering og lovet Bollerud juridisk bistand. Forbundet gikk «all in», med iver etter å avdekke nettverk og relasjoner i saken, og de sikret henne initialt advokathjelp fra advokatfirmaet Elden for å møte avskjedsvedtaket fra den omvarslede politimesteren Sæverud.

Men så, som et plutselig sceneskifte, snudde alt. Høsten 2024, før Bollerud i det hele tatt hadde rukket å sende en formell søknad om videre støtte, formidlet Gry Berger i en samtale med Bolleruds advokat at PF hadde avslått videre støtte, og det formidlet hun før det forelå søknad og en obligatorisk behandling i forbundsstyret. Da forbundsstyret behandlet saken 15. oktober avviste de all økonomisk bistand, med en tilpasset protokoll som reduserte Bolleruds varslingssak til en sak om sosiale medier-ytringer. Fra å være en prinsipielt viktig sak PF hadde investert betydelige ressurser i, ble Bollerud således plutselig og fullstendig overlatt til seg selv.

Denne behandlingen medførte at Bollerud i oktober 2024 skrev et 10 siders formelt varsel med vedlegg til forbundsstyret, landsmøtet og varslingsnemnda i Politiets Fellesforbund. Som hun selv formulerte seg innledningsvis, var det; «et varsel om blant annet korrupsjon i forbindelse med at Politiets Fellesforbund skulle bistå meg som medlem i PF gjennom 37 år, med en omfattende varslingssak og ulovlige gjengjeldelser etter varsling. Gjengjeldelser som blant annet har ført til en ulovlig avskjed».  

De mest sentrale forholdene i varselet gjaldt;

1. Løftebrudd og tidsfrister: PFs løfte om juridisk bistand, spesielt fra Gry Berger, ble brutt, og de lot stevningsfristen løpe ut bevisst (05.09.2024 og 15.10.2024-hendelsene).

2. Forvrengning av saken: PF reduserte en omfattende varslingssak til en sak om sosiale medier-ytringer i protokollen (15.10.2024).

3. Personlig svik: Så å si hele lederstaben i Politiets Fellesforbund kunne knyttes til forholdene, og ble derfor anklaget for å ha sviktet varsleren, inkludert det å trekke seg fra avtaler og gi misledende informasjon.

4. Skjuling av forhold: Blant annet med omfattende og avslørende lydfiler til grunn, viste Bollerud til PFs atferd som et vesentlig bidrag til å dekke over straffbare handlinger og losjenettverk, et punkt som også underbygger sviket mot henne som varsler.

I PFs retningslinjer for varsling står det at dersom et varsel ikke blir håndtert tilfredsstillende, kan dette i seg selv anses som et kritikkverdig forhold. PF understreker dessuten at varsling er ønskelig for å avdekke og rette opp kritikkverdige forhold.

Den som mottok varselet var PFs generalsekretær Per Erik Ommundsen. I en etterfølgende samtale med Bollerud i spørsmålet om hvem som skulle stå for undersøkelsene knyttet til varselet, uttalte Ommundsen; «Alt som forlater dette kontoret her er mitt ansvar, jeg som har ansvaret for det som skjer i butikken..()..Det er mitt ansvar hva som blir lagt frem og hvilken måte det blir lagt frem».

Videre betrygget han varsleren med ordlyden; «Vi går helt ut og finner noen som ikke har bindinger til oss, og så sier vi; her har du dokumentasjon og vi vil at du skal undersøke dette for oss. Har det skjedd noe gærnt her og eventuelt hva har skjedd gæærnt? Har enorm forståelse for at du har stått i dette i så lang tid nå og at du vil ha svar». Generalsekretæren betrygget ytterligere med å si; «Et viktig mål er at både du som varsler og omvarslede får opplevelse av en god prosess.»

6 desember 2024 ble Bollerud kalt inn til samtale med advokatfirmaet Føyen, som PF hadde gitt granskningsoppdraget til. Etter at Bollerud sendte en epost-henvendelse 8. januar 2025, svarte advokat Ragnhild Louisa Loen Rafto fra advokatfirmaet; «Som informert ved oppstart av samtalen 6. desember, vil vi ivareta din rett til kontradiksjon. Noe som er gjennomført i samtalen, samt din mulighet til å gi innspill til vårt utkast til oppsummeringen fra samtalen. Vi vil ta kontakt med deg dersom vi har spørsmål til fakta som er relevant for å besvare vårt mandat».

I et skriv 21. januar skrev Bollerud til Føyenadvokatene Ragnhild Rafto og Preben Haugmoen Mo; «Jeg har nylig mottatt henvendelser fra to ulike personer, som hevder at Politidirektoratet har benyttet/benytter advokatfirmaet Føyen i mange saker..()..Jeg forventer at innsendte lydfiler er hørt. De bekrefter med all ønskelig tydelighet mine påstander..()..Jeg ber vennligst om en tilbakemelding vedrørende habilitetsvurdering og eventuelt status i saken så langt».

Dagen etter svarte advokaten Preben Haugmoen Mo; «Vår vurdering er at vi er habile for å utføre oppdraget i tråd med mandatet». Han sier ingenting om bekymringen knyttet til firmaets angivelig mange oppdrag for Politidirektoratet.

23 januar 2025, dvs. dagen etter Haugmoen Mos habilitetspåstand, mottok Bollerud følgende epost fra generalsekretær Per Erik Ommundsen;

«Hei, Politiets Fellesforbund har nå mottatt rapport fra de eksterne undersøkelsene som er gjort av Føyen advokatfirma i forbindelse med varslingssak der du er varsler. Denne mailen sendes deg for å orientere om de konklusjoner som Føyen advokatfirma har kommet med i saken innenfor sitt mandat.  Konklusjonene fra rapporten er gjengitt nedenfor. 

9. KONKLUSJON Vår konklusjon er at det ikke foreligger forhold som er i strid med rettsregler, skriftlige etiske retningslinjer i PF eller etiske normer som har bred tilslutning i samfunnet, jf. varslingsrutinen punkt 2.2, med henvisning til arbeidsmiljøloven § 2A-1 nr. 2. Vår vurdering er at:  

 1. PFs interne saksbehandling av varslerens søknad om å få dekket juridisk bistand til domstolsbehandlingen, ikke bygger på utenforliggende hensyn eller på annen måte er i strid med forbundets etiske/interne retningslinjer, vedtekter mv. 

 2. Advokatbistanden som er gitt til varsleren på vegne av PF ikke er i strid med de advokatetiske reglene.»

Med Ommundsens epost følger noen svært alvorlige forhold knyttet til rettssikkerhet, prosessuell integritet og tilliten til institusjoner som skal ivareta arbeidstakeres rettigheter, i dette tilfellet Politiets Fellesforbund. Når man ser nærmere på hvordan PF-ledelsen og generalsekretær Per Erik Ommundsen har gått frem i denne varslingsprosessen, kan man bli både sjokkert og rystet.

I realiteten har PF-ledelsen hatt full styring over hvem som skulle granske varselet som gikk direkte på dem selv, de har egenhendig sortert ut hva som skulle undersøkes (mandatet), og det lille som skulle kommuniseres til Bollerud som varsler. Føyens fullstendige rapport holder de ellers hemmelig, trolig med unntak av i alle fall Politidirektoratet.

Det er vanskelig å se for seg en sak hvor prinsippet om uavhengighet undergraves mer, et prinsipp som er helt sentralt for en rettferdig behandling av varslingssaker. Når PF selv velger gransker og fastsetter rammene, blir prosessen helt umulig å stole på. Og som historien forteller; det var det heller ingen grunn til.

De konklusjonene Bollerud fikk innsyn i, viser at advokatfirmaets mandat var å undersøke om PFs saksbehandling, dvs. prosessen som endte ut i en protokoll hvor PF avviste ytterligere støtte, kunne bygge på utenforliggende hensyn eller på annen måte var i strid med forbundets etiske/interne retningslinjer, vedtekter mv. Og som punkt to, om advokatbistanden Bollerud allerede hadde fått var i strid med de advokatetiske reglene.

Det første punktet står frem som en usedvanlig innsnevring av det Bollerud varslet om. I det andre punktet ber PF om en undersøkelse rundt hva de gjorde frem til de snudde og avviste videre bistand til Bollerud. Det som er helt klart er at varsleren i den forbindelse og over lang tid ble lovet bistand, også gjennom eventuelle rettslige prøvinger. I et møte 7. mars 2024 lovet advokat Gry Berger økonomisk støtte, på bakgrunn av sakens alvor og prinsipielle karakter. Man kan spørre seg hvor det ble av alle lydfilene som beviser slike uttalelser i advokatfirmaet Føyens såkalte undersøkelser? 

Ommundsens forsikringer om at de skulle finne "noen som ikke har bindinger til oss" står også i direkte kontrast til det faktum at Føyen advokatfirma synes å ha vært flittig brukt av Politidirektoratet, som selv er sterkt involvert i gjengjeldelsene mot Bollerud. De inhabile koblingene i justissektoren synes ikke å ha noen ende.

At Bollerud aldri ble kontaktet av Føyen advokatfirma underveis i granskningen, og bare fikk en meningsløs kontradiksjonsrett til granskernes oppsummering av samtalen med Bollerud, er ellers en klar omgåelse og brudd på kontradiksjonsprinsippet. Med reell kontradiksjon ville det holdt for Bollerud å vise frem alle de fellende uttalelsene fra lydfilene som lå vedlagt varselet. Her kan man blant annet høre:

Bollerud; “Hvordan er det, nå har jo dere sett ganske mye dokumentasjon og jeg vil jo tro at det er ganske sjokkerende det dere har gått gjennom?»

PF/Gry Berger; «Ja, det er sånn at jeg tenker at, jeg bare sitter litt og gaper på en måte eller hva jeg skal si da. Og jeg er bare sånn at jeg tenker at HVORFOR, men jeg begynner nå å lure da på om det er flere medlemmer i dette losjegreiene, som også er forgreninger til Oslo.»

PF/Torp: «Det blir jo spekulasjoner, men sannsynligheten vil jeg si at er stor. VI VET JO AT DET ER ET NETTVERK.»

PF/Gry Berger: «Ja, og hvis da han Hagen og da som du en gang sa lissom hadde kommet hjem og sagt at han var blitt sånn kristen og har meldt seg inn i losjen, så ligger egentlig svaret litt her. Da tenker jeg at kameraderiet ligger her.»

I tillegg til lydfilene sendte Bollerud også mange tilsvarende avskrifter av opptakene. Men å gi henne den fysiske muligheten til å spille av opptakene mens advokatene selv satt sammen med Bollerud, ville de åpenbart ikke legge til rette for. Da ville nok overgrepet som lå i deres konklusjoner, bli litt for tydelig.

Kontradiksjonsprinsippet, som er nedfelt både i forvaltningsretten og i alminnelig rettferdig prosess, krever at alle parter får mulighet til å imøtegå påstander, og ikke bare delvis få fremlegge sitt perspektiv før en konklusjon trekkes. Med det som fant sted rundt dette advokatfirmaets håndtering alene, ble Bolleruds rettssikkerhet i alvorlig grad svekket. Etter Føyens vurdering av egen fortreffelige habilitet, er det heller ikke overraskende at de kom frem til den egentlig uholdbare påstanden om at PF ikke hadde brutt med rettsregler, etiske retningslinjer eller allmenne etiske normer.

PFs håndtering – og særlig Ommundsens rolle i å styre prosessen – viser frem en organisasjon som prioriterer egne interesser over medlemmets rettigheter. Når PF i tillegg nekter innsyn i dokumenter med henvisning til å være en "privat aktør", mens de samtidig opererer som en sentral aktør i politiets tillitsapparat, er motivet åpenbart å unndra seg ansvar og offentlig kontroll.

Bolleruds situasjon må sees i lys av hennes rolle som varsler i en større sak mot politiet og påtalemyndigheten. Hun har blitt utsatt for ulovlige gjengjeldelser, fryktkultur og systematiske forsøk på å tie henne – anklager som også støttes av uttalelser fra juridiske eksperter som John Christian Elden og flere andre i media. Når PF, som hennes fagforening, ikke bare svikter i å støtte henne, men også selv blir en del av det som står frem som en storskala tildekkingsprosess, står varsleren igjen uten en uavhengig instans å lene seg på. Dette forsterker den voldsomme maktubalansen som også Bollerud beskriver mellom seg selv og "samfunnets maktapparat".

I etterkant av advokatfirmaet Føyens «granskning», var det naturlig nok mange som reagerte på deres konklusjoner. Det ble derfor med hjemmel i offentlighetsloven bedt om innsyn i alle relevante fakturaer til advokatfirmaet Føyen, med bilag fra de 10 siste årene. Hensikten var å avdekke dette firmaets reelle habilitet gjennom å finne frem til antall ganger de for eksempel utførte tjenester for Politidirektoratet, og for så vidt for andre innen justissektoren. Dette fikk aldri Bollerud noe svar på, men noen ganger sier taushet mye mer enn tusen ord.

Varslerens rettssikkerhet i denne prosessen fremstår som like totalt fraværende som i prosessen som ledet frem til hennes avskjed. Hun har blitt møtt med en granskning kontrollert av den omvarslede motparten, uten reell mulighet til å fremlegge sitt syn, uten åpenhet om granskernes habilitet, og med konklusjoner som på bestilling nærmest fullstendig har ignorert omfanget og innholdet i Bolleruds varsel.

PFs uetiske og ulovlige fremferd mot et medlem som har betalt sin fagforeningskontingent i 37 år, har fratatt varsleren både praktisk og prosessuell støtte i en sak avgjørende for å oppnå rettferdighet, ikke bare for henne, men for hele politietaten. Behandlingen står i skarp kontrast til generalsekretær Ommundsens løfter om en «god prosess» for både varsler og omvarslede – en påstand som ikke kan beskrives som annet enn en skingrende falsk usannhet!

God søndag.